Sjef FLO positiv til forslaget til ny langtidsplan

Regjeringen har lagt frem sin langtidsplan Forsvarsløftet – for Norges trygghet. I sine kommentarer til planen sier sjef FLO at planen er ambisiøs og vil kreve betydelig forståelse for logistikk. 

​Her er sjef FLO sine kommentarer til langtidsplanen for forsvarssektoren: 

Forsvaret skal vokse på alle områder og i alle domener. Forsvarskonseptet oppdateres, forsyningssikkerheten styrkes og bemanningen i Forsvaret skal kraftig opp. Den økonomiske satsningen er betydelig, og det prioriteres om lag 1624 mrd. kroner til forsvarsformål frem mot 2036. 

Dette er hovedpunkter fra et svært ambisiøst forslag til langtidsplan for forsvarssektoren. Bakgrunnen er alvorlig. Vi står midt i et sikkerhetspolitisk tidsskille. Regjeringen peker på en situasjon med økt uforutsigbarhet, usikkerhet og stabilitet. Dette vil trolig vedvare. 

Forsvarsinnsatsen som langtidsplanen legger opp til, skal derfor innrettes mot å forebygge og motvirke konflikt: Kostnaden ved å benytte maktmidler mot Norge skal være for stor, allerede innledningsvis, til at det er regningssvarende for en mostander å gjøre anslag mot oss. Den forebyggende og motvirkende innretningen skal sikre vår nasjonale handlefrihet og innflytelse. Om Norge eller allierte likevel kommer i væpnet konflikt, skal Forsvaret, understøttet av totalforsvaret og industrien, og sammen med allierte, slå tilbake med kraft og utholdenhet. 

Min overordnede vurdering av regjeringens forslag til langtidsplan er svært positiv. Gjennomføres planen etter intensjonen, vil vår evne til å forsvare våre interesser bli betydelig større. Planen vil gjøre Norge vesentlig bedre i stand til å forebygge og motvirke konflikt, og vår nasjonale handlefrihet vil styrkes. 

Samtidig innebærer langtidsplanen krevende oppgaver, og et stikkord her er gjennomføringsevne. Forsvarsløftet regjeringen anbefaler er ambisiøst – og vil kreve betydelig forståelse for logistikk, både anskaffelser, understøttelse og lagring. Jeg vil også særskilt peke på forståelsen av forholdet mellom investering og drift. Investeringsandelen skal betydelig opp i perioden frem til 2036 og vil i enkelte år utgjøre over halvparten av den økonomiske rammen. I tillegg er det nye krav til effektiviseringsgevinster. 

Personellvekst: Forsvaret skal bli større, med flere ansatte, flere vernepliktige inne til tjeneste og en betydelig økning i antallet mobiliserbare reserver. Personellvekst skal skje i alle forsvarsgrener og fellesfunksjoner. Samtidig er det i regjeringens forslag til langtidsplan erkjent at for mange slutter i Forsvaret. Å beholde kompetanse er blant de viktigste strategiske utfordringene som påpekes i langtidsplanen. 

Tiltakene for å rekruttere og beholde personell er mange og spenner fra økt kapasitet ved Forsvarets utdanninger og mer bruk av sivile utdanninger, til mulige endringer i særaldersgrensene, lønn og andre insentiver. Hvorvidt dette er tilstrekkelig, må vi følge nøye med på, og justere underveis for å tilpasse. 

Logistikkompetanse: Utfordringene med å beholde kompetanse gjelder ikke minst innen militær logistikk, hvor det er store utfordringer både med å rekruttere og beholde kompetent personell. Militære logistikere er attraktive i det sivile arbeidsmarkedet nettopp fordi logistikk er kunnskaps- og kompetanseintensivt. Ved siden av operative logistikere er det behov for å beholde både teknisk fagkompetanse og akademisk administrativ og merkantil kompetanse. Det er ikke bare FLO som har behov for militære logistikere; dette gjelder alle forsvarsgrener. 

Når det nå gjøres endringer i fag- og funksjonsrettet utdanning i Forsvaret, er det derfor viktig for alle styrkesjefene at logistisk fagkompetanse ivaretas. 

Industrisamarbeid og totalforsvaret: Regjeringen anbefaler et endret forsvarskonsept. Totalforsvaret og «den støtten som kan mønstres fra det sivile samfunn», pekes på som ett av tre gjensidig avhengige hovedelementer i forsvarskonseptet. De to andre hovedelementene er Forsvarets egenevne og kollektiv sikkerhet gjennom alliert og bilateralt samarbeid.  

 FLO har nært samarbeid med aktører i næringslivet. Tilrettelegging for prioritering av militære behov blir viktig i årene som kommer. Bildet er tatt i forbindelse med sjef FLO sitt besøk hos Nammo 9. april i år. Foto: Nammo. 

Krig er et nasjonalt anliggende, og samfunnets samlede ressurser må være i stand til å understøtte krigsinnsatsen. Derfor skal totalforsvaret og de sivile totalforsvarsaktørene, blant annet i næringssektoren, samferdselssektoren og i helse- og omsorgssektoren, legge til rette for å prioritere militære behov, og slik være forberedt på krig. Styrket samarbeid mellom Forsvaret og næringslivet inngår i denne ligningen. Det er viktig at denne utviklingen skjer i samråd med egen organisasjon og at de endringene som skjer er solid forankret mellom arbeidstaker og arbeidsgiver på de rette nivåene. 

Forsyningssikkerhet: Regjeringen anbefaler en betydelig satsning på forsyningssikkerhet, og peker blant annet på ammunisjon, PBU og drivstoff som viktige områder. Dette er en viktig satsning, og den kommer til å påvirke FLOs organisasjon. Vi har de siste årene kvittet oss med mye utrangert materiell, men vi har ikke for mye lagerplass. Det er derfor viktig at vi fortsetter forbedringen av forsyningstjenesten og implementerer ny lagerstruktur. Jeg tror også deler av løsningen i fremtidens forsyningssikkerhet er å finne i en kombinasjon mellom nasjonale, nordiske og allierte løsninger. Jeg er også sikker på at ytterligere satsing på standardisering mellom oss og våre allierte kan være med på å øke forsyningssikkerheten. 

Forbedring og effektivisering: Kravene til interneffektivisering forsterkes i regjeringens anbefaling. Det er et etterslep på 0,9 mrd. kroner fra inneværende periode som skal realiseres de neste par årene, og i tillegg kommer krav om ytterligere 2,5 mrd. kroner i gevinstrealisering. 

Likevel, og dette er viktig: Det bemerkes i forslaget til langtidsplan at kravet må realiseres gjennom en annen innretning enn dagens tilnærming. Regjeringen poengterer at det ikke har vært tilstrekkelig samsvar mellom Forsvarets overordnede mål og målene med eksisterende forbedrings- og effektiviseringsarbeid. Et eksempel kan her være områder hvor vi har blitt pålagt førsteordens effektivisering som stillingskutt. Enkelte områder som anskaffelser og verksteddrift kan det være effektiviserende eller besparende og ansette flere og derved hente gevinsten i andre eller tredje orden ved økt operativ evne eller økonomiske besparelser sammenlignet med å sette arbeidet bort, eller ikke ha full avtaledekning. 

Investeringsandel: NATOs krav til allierte er en investeringsandel på 20 prosent av de samlede midlene som går til forsvarsformål. Norge har over mange år hatt en langt høyere investeringsandel, og andelen vil bli gradvis høyere over 12-årsperioden langtidsplanen strekkes seg over. 

Erfaringsvis er balansen mellom investering og drift svært utfordrende i forsvarssektoren. Dette merker vi spesielt i logistikken, da det i for liten grad har vært tatt høyde for drifts- og levetidsperspektivet i investeringsprosjektene. For ofte overtar Forsvaret materiell som ikke er tilstrekkelig klargjort for drift, hvilket gjør at vi tidlig mangler logistikkunderstøttelse. For at investeringsandelen i 12-årsperioden skal kunne være så høy som LTP antyder, må dette medføre at vi samtidig har en tydelig og bærekraftig profil i forholdet mellom drift/understøttelse og aktivitet. 

Donasjoner og annen støtte til Ukraina: Dette fortsetter med uforminsket styrke. Innretningen blir gradvis annerledes: Frem til nå er det fra Forsvarets lagerbeholdninger vi har donert. Noe har vært fra beholdninger av materiell som ikke er i bruk. Noe har vært tatt ut fra Forsvarets lagre av strukturmateriell. Hele tiden har det vært gjort strategiske risikovurderinger knyttet til hvilket materiell som kan doneres uten at vi vår egen beredskap og operativ evne svekkes. 

Ambisjonen er at mer materiell skal doneres direkte fra produksjonslinjene i industrien og til Ukraina samtidig som industrien også forsyner Forsvaret med materiell som vi allerede har donert.  Dette ligger til grunn i satsningen på forsyningssikkerhet i langtidsplanen – gjenanskaffelse er viktig. 

Som jeg innledet med er jeg svært positiv til regjeringens forslag om ny langtidsplan. Det er for meg klart at oppdraget vil bli svært krevende, men at det er nødvendig og gjennomførbart. Resultatet etter 12 års perioden avhenger i sterk grad av vår evne til å prioritere kompetanse, samt en sunn balanse mellom investering, drift, vedlikehold og aktivitet. For at Forsvaret skal klare denne prioriteringen er det nødvendig at alle nivåer har en god forståelse for logistikk som sammen med en sunn risikovilje gjør at vi klarer å ta de gode beslutningene tidlig nok.